Kjære alle sammen, kjære venner, kamerater!

Jeg må først få si at jeg synes det er flott at så mange har møtt opp her i dag for å markere arbeidernes dag. Jeg har vært så heldig å få det ærefulle oppdraget å holde årets ungdomsappell, og jeg har tenkt å bruke den tida jeg har, godt. Jeg skal snakke litt om noen temaer som jeg anser for å være blant de viktigste sakene for norsk arbeiderbevegelse i tida som kommer.

Tema nummer én er årets hovedparole, arbeidsliv. Det er utrolig viktig at vi, arbeiderbevegelsen, står sammen mot høyrekreftene i norsk politikk og deres forsøk på brutalisering av arbeidslivet. Det er disse kreftene som ønsker midlertidige ansettelser og økte muligheter for overtidsarbeid. Det er disse kreftene som sulteforer norsk kommunal sektor, og som ønsker lokal lønnsdannelse. Midlertidige ansettelser skaper usikkerhet og utrygghet. Arbeidstageren vet aldri hva som skjer i fremtiden, og det fører til både økt stress og økt arbeidspress. Sulteforinga av kommunesektoren fører også til et økt press på kommunalt ansatte. Flere oppgaver må fordeles på færre ansatte, og arbeidsforholdene blir dårligere og dårligere for både lærere og hjelpepleiere. I tillegg ønsker regjeringen som sagt lokal lønnsdannelse. Dette vil etter min mening svekke, mulighetene for å stå sammen som en sterk og samlet bevegelse i lønnsoppgjør.

Arbeiderbevegelsen må stå samlet og se det som utfordring nummer én i norsk innenrikspolitikk å stoppe høyrevridninga av samfunnet. En del av den høyrevridninga vi må stå samlet mot, er privatisering og konkurranseutsetting. Når tjenester konkurranseutsettes, innebærer det at det selskapet som tilbyr seg å utføre tjenesten billigst, får tilslaget. Men hva betyr det? Tjenesten som utføres er jo den samme, utgifter til utstyr som trengs for å utføre tjenesten er stort sett de samme. Det betyr at det man må spare inn på, er lønn, utgifter til gode arbeidsforhold og godt arbeidsmiljø og antall ansatte. Dette kan ikke venstresida i norsk politikk og den norske fagbevegelsen akseptere. Vi må stå samlet i kampen, og dersom det er tarifftillegg for fagorganiserte som skal til for at norske arbeidere skal organisere seg, så mener jeg at den streiken som nå føres av transportarbeiderne er helt en helt riktig streik. I den sammenheng vil jeg trekke frem et slagord fra Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, som går slik:

Der storskogen bruser
Og elvene suser
Bak plogen og harva
I daler og hei
Med samholdets styrke vi bryter oss vei…

Den siste linja i dette slagordet mener jeg at er noe av det viktigste som vi må huske på og ta med oss videre: «Med samholdets styrke vi bryter oss vei.» For det er kun i solidaritet og samhold med andre at vi kan løse de problemer vi står ovenfor.

Tema nummer to kommer litt i sammenheng med temaet arbeid. Jeg skal si noen få ord om pensjonsreformen. Arbeiderbevegelsen må kjempe mot privatisering av folketrygden. Vi må kjempe mot et system der hver enkelt må benytte private fond for å få en god pensjon. Vi må kjempe mot et system som overlater norske arbeideres muligheter til en god pensjon til private banker og forsikringsselskaper. I tillegg er det viktig at de som tjener mest, må bidra mest. Jeg vil trekke frem noen punkter som AUF anser for å være viktige for å få en god pensjonsreform.

• Alle må sikres en økonomisk trygghet i alderdommen
• Det må være solidaritet mellom generasjoner
• Pensjonssystemet må ta vare på de i hardt belastende yrker
• Arbeid skal lønne seg. Dette er utrolig viktig, kanskje det viktigste punktet av dem alle; arbeid skal lønne seg
• Pensjonssystemet må ha et kvinneperspektiv

Arbeiderbevegelsen kan ikke godta en pensjonsreform som ikke inneholder disse grunnpunktene, og vi kan ikke godta en pensjonsreform som er tilpasset arbeidsgiverorganisasjonene.

I tillegg til arbeidsliv, er konflikten mellom Israel og Palestina et prioritert tema i forbindelse med årets 1. mai-markering. I flere tiår har Israel ulovlig okkupert palestinske områder på Vestbredden og Gaza-stripen. I flere tiår har palestinerne levd under umenneskelige forhold. Overalt har israelerne satt opp sjekkpunkter som palestineren må forbi for å komme seg på jobb, på skole, på sykehus, på besøk til familie. Alle har vi vel hørt historiene om fødende kvinner som ikke slipper gjennom Israelske kontrollpunkter på vei til sykehus og om syke og sårede barn som ikke kommer i gjennom til medisinsk hjelp. 70 % av den palestinske befolkningen lever for under 2 dollar om dagen. Som et av verdens rikeste land, må vi ta vårt ansvar og gi mer bistand til Palestina. AUF har alltid sett det som viktig med internasjonal solidaritet, og blant de politiske ungdomsorganisasjonene står vi i en særstilling på det området. Vi har sosialistiske søsterorganisasjoner over hele verden.

For noen uker siden var jeg på et temamøte om internasjonal politikk i regi av AUF i Hedmark. I den forbindelse hadde vi besøk av to palestinske ungdommer fra organisasjonen Fatah Youth, en av våre søsterorganisasjoner. De fortalte oss ting som satte vår måte å drive politikk på virkelig i perspektiv. Fath Youth er påå ingen måte noen terroristisk organisasjon. De kjemper for en selvstendig palestinsk stat, og de kjemper med demokratiske virkemidler.

De to palestinerne som som var på besøk på Elverum fortalte om en av Fatah Youths sekretærer. Han anses som en trussel mot staten Israels sikkerhet og er blitt fengslet på ubestemt tid, uten rettssak og dom. Han anses som en risiko mot staten Israel fordi han med lovlige virkemidler arbeider for en selvstendig palestinsk stat.. de fortalte også en annen hårreisende historie. Fordi Fatah Youths medlemmer ikke slipper forbi israelske kontrollpunkter når de skal på møter, må de finne måter å gå rundt disse postene på. Det betyr ofte at de må gå gjennom fjellene. Blir de oppdaget av israelske soldater, blir de skutt. Med andre ord risikerer enkelte av Fatah Youths medlemmer livet hver gang de skal på et møte innen sin organisasjon. Samtidig er det vanskelig her i Norge å få ungdom til å engasjere seg i andre saker enn billigere bensin, sprit og tobakk. Jeg tør påstå at vi nordmenn egentlig har det alt for bra.

Så skal jeg si litt om min hjertesak, og det området jeg har satt meg mest inn i innen politikk, nemlig miljø. Jeg vil anta at de fleste av dere har hørt om drivhuseffekten. Den gjør slik at solvarme stenges inne i atmosfæren, varmen slipper ikke ut p.g.a et tett lag av klimagasser. Dette fører til global oppvarming. Global oppvarming fører med seg mange alvorlige konsekvenser, blant annet økning i havnivået, noe som ved en økning på kun en meter, vil føre til at halvparten av Bangladeshs rismarker legges under vann, og som kan føre til at saltvann trenger inn i grunnvann og skaper en ytterligere knapphet på ferskvann i deler av verden som allerede lider under vannmangel.

Faktum er at 4 av 5 naturkatastrofer er klimarelaterte, altså de skyldes global oppvarming. Og tenk nå, hvor er det flesteparten av naturkatastrofene inntreffer? Hvor ofte opplever vi store naturkatastrofer her i Norge? Så godt som aldri, og ser vi i forhold til de fattige landene i verden, er naturkatastrofer et ikke-tema her i Norge. For det er de fattige landene som rammes. Som sagt er 4 av 5 naturkatastrofer klimarelaterte, og 90 % av disse igjen rammer U-land.

Men hvorfor skal dette bry oss? Vi har det jo så godt her oppe i Norden allikevel. Ikke gjør det noe om det blir litt varmere her heller. Jo, det bryr oss i aller høyeste grad. Eller det burde i hvert fall det. Et av arbeiderbevegelsens viktigste prinsipper er solidaritet, og selv om vi ennå ikke merker stort til klimaendringene, må vi kunne vise solidaritet med de som virkelig lider under dem. Det er faktisk slik at Verdens Helseorganisasjon har beregnet at det årlig dør 160.000 mennesker som følge av klimaendringene. 160.000! Og hva er det som er skyld i disse klimaendringene? Det er klimagassene, spesielt karbondioksid, eller CO2. Men hvorfor har vi hatt en så stor økning av CO2-utslipp de siste tiåra? Jo, det er vår skyld. Den industrialiserte del av verden. Norge er storeksportør av klimagasser. CO2 produseres nemlig under forbrenning av olje, gass og kull, og hva er det Norge tjener penger på? Olje. Jeg gjentar; 160.000 mennesker dør hvert år pga klimaendringer som følge av brenning av blant annet olje, mens vi nordmenn tjener penger på det. Olje- og energiminister Einar Steensnæs fra KrF har nå til alt overmål gått inn for å åpne Barentshavet for oljeboring, og vi har fått oljefeltet Goliat. Regjeringen vil altså tjene enda mer penger på globale miljøproblemer. Jeg har i hvert fall ikke samvittighet til å sitte rolig og se på at dette skjer, og jeg oppfordrer alle til å være med på å si nei til oljeboring i Barentshavet, STOPP GOLIAT!

Hvordan kan vi så stoppe den globale oppvarminga? Det er slått fast at vi må redusere verdens CO2-utslipp med 60-80 % for å snu utviklinga. Da er det bare en ting som gjelder: stopp bruken av de ikke-fornybare energikildene olje, gass og kull. Oljen vil uansett en dag ta slutt, og Norge må allerede nå satse på utvikling av teknologi for å kunne utnytte miljøvennlige energikilder som bølgekraft, vindenergi og solenergi. Men det er nå en gang sånn at alle monner drar, og derfor vil jeg oppfordre all dere til å gjøre det dere kan for å redusere klimagassutslippene. Vegtrafikken står for 22 % av norske CO2-utslipp. Benytt dere derfor av kollektiv transport. La bilen stå så mye som mulig, og bruk heller buss og tog. For det er sånn at det er vår livsstil, vårt enorme forbruk av bensin og elektrisitet som faktisk er skyld i klimaproblemene vi nå står ovenfor. Den vestlige verdens forbruk må ned, og vi må satse tungt på kollektiv transport for å få til dette i Norge. Blant annet er lavere pris på kollektiv transport og utbedring av jernbanenettet helt nødvendig.

Er det noe som provoserer meg , så er det det at vi sitter for oss selv her oppe og ikke skjønner helt hvor bra vi har det. Vi bruker så mye energi på å klage over at prisene på noe så miljøskadelig som bensin er alt for høye… Jeg sier det en gang til: 160.000 dør hvert år på grunn av klimaendringer, og de klimaendringene skyldes nettopp vestens forbruk av blant annet bensin. Når vi lever i den verden vi lever i, og vi ser hvor godt vi har det i forhold til 90 % av verdens befolkning, og vi nordmenn ikke har større bekymringer enn at bensinprisene er høye, ja, så provoserer det meg. Kapitalismen er i ferd med å ta kvelertak på det norske samfunnet, men arbeiderbevegelsen skal ta opp kampen, og sammen skal vi vinne den kampen.

Helt til slutt: Høsten 2005 er det stortingsvalg. Da må venstresida i norsk politikk vinne. Og her må jeg komme med en advarsel. Vi trenger en flertallsregjering bestående av AP, SV og Sp, men vi må ikke ende opp med å stjele stemmer fra hverandre. Vi må stå samlet mot høyrekreftene og skape et bredest mulig grunnlag for valgseier høsten 2005, for det er bare gjennom valgseier at vi kan snu høyredreiningen av det norske samfunnet og gjennomføre god sosialistisk og sosialdemokratisk politikk i Norge.

Nå skal jeg avslutte med et sitat som jeg håper alle dere vil ta med dere videre og bruke som leveregel nummer én. Og hvis det er noe jeg håper at dere kommer til å huske fra denne appellen, så er det dette. Det er et slagord fra Norges Bygningsarbeiderforbund, og det går slik, helt enkelt. «I solidaritet bygges morgendagen». Kjære venner, glem aldri det; «I solidaritet bygges morgendagen»!

BILDET: Lasse sammen med Karin Andersen.