Nord-Odal SV mener at kommunen vår er best
tjent med å bestå som egen kommune.
Vi mener at en
sammenslåing ikke vil føre til bedre tjenester for Nord-Odals innbyggere.
Vi
har sett svært få saklige og godt dokumenterte argumenter for at
større kommuner gir bedre tjenester til innbyggerne enn mindre kommuner
gjør. Forskning viser faktisk at det motsatte er tilfelle:
Innbyggerne i mindre kommuner er mest tilfreds med kvaliteten på
tjenestene.
ET LUFTSLOTT Vi ser kommunereformen som et Soria Moria,
et luftslott bygget for sentralisering og privatisering.
Direktør Petter Furulund i NHO Service sa i april 2014 at «Små
kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive
velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for
private velferdsbedrifter».
SENTRALISERING
Vi tar sterk avstand fra høgresidas gigantomani og
sentraliseringsiver, enten det gjelder sjukehus, politidistrikter,
skoler, NAV-kontorer, landbruk eller kommuner. Med for store enheter
mister vi lett oversikt, og ansvar blir pulverisert. |
 |
16- og 17- åringer har
stemmerett Alle
som er født før 1. januar 2001 (NB: ikke 2000 som det står i
løpeseddelen) har stemmerett. Det innebærer at også 16- og
17-åringer kan delta i folkeavstemmingen.
Stem via Internett
For aller første gang i Nord-Odal kan
du nå også stemme via Internett. Fra og med mandag 5. september
til og med fredag 9. september kan du via kommunens hjemmeside
logge deg inn på en egen nettside ved hjelp av din bank-ID og
avgi stemme der.
Her finner du viktig informasjon:
|
|
INTERKOMMUNALT SAMARBEID Erfaring viser at kommuner kan
samarbeide godt på mange fagfelt. Det er mange modeller for det; blant
annet interkommunale virksomheter – som høgresida viser en nærmest
panisk redsel for. De er imidlertid like utbredt i store kommuner som i
mindre. Behovet for interkommunale selskaper og andre samarbeidsformer vil være til stede også i en Odal kommune. Når det
gjelder behovet for større fagmiljøer, har forskningsstiftelsen Fafo
vist at utfordringer med å skaffe fagkompetanse i kommunene ikke har med
størrelsen å gjøre. Mangel på fagpersonell rammer også de store
kommunene.
INGEN KONKRETE TALL Vi har opplevd et uforsvarlig og sterkt tidspress ved at
grunnleggende forutsetninger for reformen ikke har vært godt nok
utredet. Regjeringspartiene kritiserer oss i kommunene for å ha somlet.
Men sjøl har de ikke maktet å gi oss konkrete tall for økonomien og en
oversikt over hvilke nye oppgaver kommunene skal få. Vi vet ennå altfor
lite om de økonomiske konsekvensene. Tallene og vilkårene har stadig
blitt endret, og
oppgavemeldinga er først nå i sommer sendt ut til høring. I tillegg
kommer nå også en større regionreform med ukjente konsekvenser.
KOSTBAR OG LANGVARIG OMSTILLINGSPROSESS Før reisverket er ferdig, mener regjeringa at vi skal legge på takstein.
Vi risikerer å måtte tvangsgiftes og flytte inn i et uferdig hus. Et
giftemål med sørodølingene vil – som bryllup flest – blir svært kostbart
og føre oss inn en langvarig omstillingsprosess med svært usikre
konsekvenser. Da har jeg mer sans for ungdommene på Skarnes videregående
som avviste ekteskap og heller ville at Nord-Odal og Sør-Odal kunne være
kjærester. Da kan vi bo hver for oss og være sammen når vi synes det
passer. SVEKKET LOKALDEMOKRATI «Dette er en stor demokratireform», sier statsråd Sanner
og hans likesinnede. Da definerer de begrepet demokrati på en helt annen
måte enn det vi gjør. Med større avstand mellom grasrota og de som
styrer, svekkes engasjement og påvirkningsmuligheter. «Det lokale
folkestyret vil kunne opprettholdes ved bruk av grendeutvalg», sier de
som vil ha store kommuner. Jeg er redd ansvarsområdet til slike utvalg
vil begrense seg til å velge julenisse til julegrantenninga og bestemme
ruta for 17. mai-toget. LANDSOMFATTENDE MOTSTAND Motstanden mot reformen er stor over
hele landet, og vi ser nå at den nå har sporet av flere steder langs
Sanners skinnegang. Sju av ti kommuner har så langt sagt klart nei til
sammenslåing. Her hjelper det heller ikke med dobbeltspor.
RISIKERER REDUSERT AKTIVITET PÅ SAND Økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark – og
svært mange
med ham – er redd for at kommunereformen vil ødelegge store deler av
distrikts- og bygdebyene. Kompetansearbeidsplassene i de områdene som
mister sine kommunesentre vil kunne forsvinne. Dette mener Jensen vil
føre til en sterk sentralisering av bosettingsmønsteret i Norge.
Erfaring fra tidligere kommunesammenslåinger viser at vi har grunn til å
frykte at virksomhet på Sand, som et tidligere kommunesentrum, på sikt kan
bli redusert eller helt nedlagt. RISIKERER
TVANGSSAMMENSLÅING Hvis vi velger å stå alene,
risikerer Nord-Odal å bli utsatt for rene tvangstiltak i form av
økonomisk sulteforing fra regjeringa. Dermed er frivilligheten fjernet
fra reformen, stikk i strid med det som et stortingsflertall vedtok i
1995.
LOKAL STOLTHET OG IDENTITET I det åpne
møtet om kommunereformen 23. mai, sa kommuneeksperten Per Gunnar
Stensvaag følgende: «En robust kommune er ikke nødvendigvis en stor
kommune, men en der det hersker en sterk lokal stolthet og identitet med
derav følgende initiativ, der samhandlingen er god innad, og tjenestene
oppfattes som trygge og gode, og dugnadsånden og lokal medbestemmelse
råder. Utviklingen i nylig sammenslåtte kommuner motsier i stor grad
reformfantastenes argumentasjon». «FELLESPLATTFORMEN» LITE VERDT Det er verdt
å merke seg at «fellesplattformen» er verken juridisk eller politisk
bindende. Så fort det er konstituert i januar 2020, kan det nye
kommunestyret (med en uviss politisk sammensetning) vedta å følge helt andre spor ut fra plattformen.
ENGASJER DEG – BRUK DIN STEMME! Nord-Odal SV vil følge det rådet vi får fra
innbyggerne, og vi oppfordrer alle til å engasjere seg i den viktigste
politiske saken i Nord-Odal kommunes historie.
|