|
 Kjære
kamerater, partivenner og fagforeningsvenner. Gratulerer med dagen! Takk
for invitasjonen til å feire dagen med dere.
I dag er det vår dag –arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag –
hvor vi i likhet med tusener av kamerater verden over markerer dagen.
Det er vår festdag, det er vår kampdag og dagen er symbolet på vår
styrke. 1.mai er en dag for feiring. Feiring av rettigheter vi har
kjempet fram sammen gjennom generasjoner og som har gjort samfunnet mye
bedre for alle. Over hele landet ser du våre faner og paroler, som viser
hvem vi er og hva vi kjemper for:
- Forsvar velferdsstaten
- Hele folket i arbeid - Erna må ta ansvar
- Lovfesta rett til heltid - ja til 6 timersdag
- Kommersielle bemanningsbyråer ut av arbeidslivet
- Don´t panic - Organize
- Stopp høyresidas privatisering av Norge og jernbanen
- Internasjonal arbeidersolidaritet - nei til løsarbeidersamfunnet
- Arbeidslivet ut av EØS.
- Nei til sosial dumping
I hundreogtredve år har arbeiderbevegelsen vært utrettelige i kampen
for et bedre samfunn, styrket fellesskap og reduserte forskjeller – her
hjemme og ute.
Arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag
er mer aktuell enn noensinne. Trump, Brexit og Le Pen viser oss at folk
føler seg truet av en hverdag med større forskjeller og mangel på
arbeid. Terroren rammer i hjertet av Europa, og millioner er på flukt
fra et Midt-Østen som står i brann.
Vårt engasjement for
økonomisk og sosial rettferdighet – for solidaritet, likhet og frihet,
er det beste forsvaret mot krig og ekstremisme. Det vi vil er det
motsatte av ekstremistene. Ekstremistene pisker opp hat og usikkerhet –
vi jobber for solidaritet og trygghet. Vi ser hvordan Le Pen i Frankrike
samler folk bak frykt og hat, og vi ser det her hjemme hvor vi har et
Fremskrittsparti som er mer opptatt av å skille oss enn å samle oss.
Marine Le Pen og Siv Jensen er politiske kusiner – begge er en trussel
mot vanlige folk.
Fire år med Høyre og FrP i regjering er en
påminnelse om at ingen kamp er vunnet en gang for alle. På snaue fire år
ser vi hvilken betydning deres politikk har for samfunnet og velferden.
Resultatene taler for seg: 115 000 arbeidsledige, forskjellene mellom
folk øker og rettighetene til arbeidsfolk svekkes. Med H og FrP i
regjeringskontorene skapes det ikke nye jobber, bare økte forskjeller.
Forskjellene øker mellom barn som vokser opp, mellom de som blir
eldre, mellom de som ønsker seg bolig og mellom folk både i og utenfor
arbeidslivet. Denne utviklingen må vi snu. Vi skal snu den. Det skal vi
gjøre ved å stå sammen i kampen mot de økende forskjellene.
Vi vet at i land der forskjellen er store skapes det også større sosiale
problemer.
I land der forskjellene er store, stoler folk mindre på
hverandre, rusmiddelmisbruk er mer utbredt, levealderen er kortere,
barnedødeligheten er høyere, flere lider av fedme, voldskriminalitet er
vanligere og flere sitter i fengsel. Det er de relative
inntektsforskjellene som er problemet, ikke bare nivået på den absolutte
fattigdommen. Relative forskjeller i inntekter påvirker altså samfunnet
som helhet og ikke bare de fattiges situasjon.
Det er en nær
sammenheng mellom inntektsulikhet og tillit. I samfunn med store
inntektsforskjeller svekkes tilliten i samfunnet. Derfor er det ikke
tilfeldig at man i de skandinaviske landene finner den høyeste graden av
tillit mellom mennesker. Tilliten i Norden har økt de siste 30 årene,
mens den har vært stabil i Europa og gått ned i USA.
I Norge,
et av verdens rikeste land, vokser nesten 100.000 barn opp i fattigdom.
Barn som ikke får delta på de samme aktivitetene som sine
klassekamerater. Barn som fratas de samme mulighetene som sine
jevnaldrende. Vi vet at fattigdom gjentar seg i generasjoner. Vi vet at
klasseskiller ødelegger sosial mobilitet, eller muligheten for å foreta
en klassereise som vi kalte det før i tiden. Sammenligner vi ulike land,
ser vi en klar tendens: Jo større forskjeller, jo lavere sosial
mobilitet. Ved store forskjeller reduseres muligheten til «å jobbe seg
opp og fram».
77 av landets 100 rikeste i Norge er arvinger.
Samtidig er risikoen for å ende opp som NAV-klient langt større for barn
av foreldre med hovedinntekt fra NAV. Dagens fattige barn må ikke bli
morgendagens fattige voksne. Fattigdom skaper ufrie liv og tunge liv.
Det er vårt felles ansvar å sørge for at landet vårt på nytt blir et
land som jobber for å minske de økonomiske forskjellene dagen regjering
har skapt.
De siste årene har 40.000 mennesker mistet jobbene
sine bare i oljebransjen. Og selv om arbeidsledigheten totalt har gått
noe ned i det siste, så er det fortsatt 115.000 arbeidsledige mennesker
som sliter med å betale huslånet, som ikke har råd til ferie med barna
sine, og som går en usikker framtid i møte.
Samtidig har vi en
regjering som ikke gjør noe som helst for å motvirke arbeidsledigheten.
En regjering som fortsatt tror at skattelettelser på magisk vis skaper
arbeidsplasser. En regjering som har lagt til rette for at langt flere
må gå til midlertidige stillinger framfor fast jobb. En finansminister
som lukker øynene og sier til Stortinget at forskjellene ikke øker. En
statsminister som ikke ville kalle det hele en krise. Men dette var og
er en krise, en stor krise.
Også blant de som er i jobb, øker
forskjellene. Omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
øker. Vi er i ferd med å få en ny gruppe underbetalte arbeidere.
Regjeringen sier de er så opptatt av å bekjempe kriminalitet, men
akkurat denne kriminaliteten lar de bare skje.
Men det er ikke
bare i privat sektor man merker regjeringas politikk. Spør Hilda, som
mistet jobben når regjeringa har privatisert renholdstjenestene i
forsvaret, hva hun synes om at den avtalefestede pensjonen forsvant og 1
million kroner ble borte over natta. Spør Petter og Nadja, som ikke får
fast jobb og som ikke får lån til bolig. Spør Miriam, som jobber i en
20% stilling, og går med mobilen i handa for ikke å gå glipp av ei
ekstravakt, og som ikke kan planlegge å gå på kino eller fotballtrening
med minsten. Spør hva de synes om å betale prisen for høyrepolitikken.
På Stortinget bruker noen partier arbeidsledighetskrisen for å
forsvare angrep på fellesskapet. De gir store skattelettelser, selger
fellesskapets ressurser og legger vår velferd ut på anbud. Store
pengesummer blir tatt ut som utbytte fra skoler, sykehjem og asylmottak.
Penger som i dag går til hyttepalasser i Hemsedal og skatteparadiser når
de egentlig skulle ha gått til våre barn, syke og eldre.
Regjeringas viktigste prioriteringer i skattepolitikken har vært å kutte
i ytelsene til de som har minst fra før samtidig som de har gitt 25
milliarder i usosiale skattekutt. Småbarnsmora som er uføretrygda, har
fått kutt i barnetillegget. De som mistet jobben i høy alder straffes
gjennom at de får skatt på sluttvederlaget arbeidsledige mister
feriepengene sine.
På snaue fire år har regjeringens politikk gitt
oss et underskudd i kassa, som de dekker med våre sparepenger –
oljefondet, og regninga sendes til kommende generasjoner.
I mange bransjer har sosial dumping og konkurranse med arbeidsfolks
lønn og pensjon som innsats, gjort arbeidslivet mer utrygt. Vi ser en
regjering som etter fire år, ikke har evnet å løse de store oppgavene.
Den største trusselen mot velferden er om Høyre og FrP får fortsette i
regjering.
Kamerater, vi har vi et stort ansvar. Vi må stå
sammen og vise at høyresida ikke har løsninga i krisetider. Gang på gang
har de vist at deres ideer og løsninger fører til større
arbeidsledighet, mer sosial dumping og større økonomiske og sosiale
forskjeller. Det er derfor vi nå må stå sammen om å kjempe for et
samfunn med små forskjeller og sterke fellesskap.
Vi må stå
sammen for å løfte de nesten 100.000 barna i Norge som lever i fattige
familier ut av fattigdommen. Øker vi barnetrygden til dagens prisnivå,
vil vi få 20.000 færre fattige barn.
Vi må stå sammen for å
skape trygge jobber, der alle har en fast jobb å gå til og økonomisk
trygghet i jobben de går til. Der folk ikke er redde for å si fra til
sjefen om noe er galt. Regjeringens rasering av arbeidsmiljøloven har
gitt mer midlertidighet og mer usikkerhet. Endringene må reverseres og
arbeidsmiljøloven må styrkes.
Vi skal også sørge for at det blir
lettere å organisere seg. Uten sterke organisasjoner har vi ikke en
sjans mot de kreftene som truer oss i dag. Det er enkelt å brekke en
fyrstikk, men prøver du å brekke alle fyrstikkene i esken samtidig går
det ikke. Sammen er vi sterke.
Dagens regjering legger ikke opp
til at arbeidstagerne skal organisere seg. Tvert i mot sier
samarbeidspartiet Venstre sin leder Trine Skei Grande at «LO irriterer
henne». Hun vet ikke hva hun snakker om. Trepartssamarbeidet legger til
grunn at arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter møtes som
likeverdige parter for å komme frem til gode løsninger i viktige
spørsmål i arbeidslivet. Trepartsamarbeidet er nøkkelen til hvorfor den
norske modellen fungerer så bra. Det er både myndigheter, arbeidsgivere
og arbeidstakere enige om. Uten sterke organisasjoner både på
arbeidsgiver og arbeidstakersiden vil ikke den norske modellen overleve.
Vi vil miste det som har vært konkurransefortrinnet i norsk arbeidsliv,
nemlig trepartssamarbeidet. Dagens regjering viste nettopp det at de
ikke syntes det var viktig å ha LO med på laget da de satte ned
arbeidstidsutvalget uten representanter fra LO.
Vi vil ikke ha
fire nye år med høyrepolitikk og en statsminister som ikke vil snakke om
økonomiske forskjeller, som ikke vil snakke om konsekvensene av den
politikken som føres. Vi vil ikke ha ei regjering som sitter med henda i
fanget når ledigheten er rekordhøy og sysselsetningen lav. Vi vil ikke
ha ei regjering som svekker fellesskapets inntekter med milliarder i
skattekutt, og som øker forskjellene mellom folk. Vi vil ikke ha ei
regjering som vil selge fiskekvoter, vannkraft, jord og skog og viktige
deler av norsk industri, som vil selge oss ned i Telenor,
Kongsberg-gruppen og Statsskog, som vil selge flytoget og delprivatisere
Statkraft. Vi vil ikke ha ei regjering som svekker arbeidsmiljøloven. Vi
vil ikke ha ei regjering som tillater at velferdsprofitørene fylle opp
lommene sine med våre skattepenger fremfor å satse på bedre offentlige
tjenester. Det er et ideologisk og politiske valg og ikke fallende
oljepriser som ligger bak regjeringens politikk.
Skal de
store oppgavene løses må fellesskapet styrkes, og forskjellene
reduseres. Alternativet er en ny regjering, og samarbeid mellom partier
som vil sørge for at FrPs innflytelse svekkes og at dagens
regjeringsalternativ ikke fortsetter.
SV er rede til å ta
ansvar. SV vil forandre Norge. Vi vil derfor bidra til å felle
Høyre/FrP-regjeringen. Bare et rødgrønt flertall fører med sikkerhet til
ny regjering, og et sterkt SV er nødvendig for å få et rødgrønt
flertall. SV vil gå i forhandlinger med alle partier som deler vårt
ønske om en ny regjering uten Høyre og Fremskrittspartiet.
- Vi vil ta kampen mot ulikhet og fattigdom
- Vi vil bekjempe farlige klimaendringer ved å gå fra olje til
nullutslipp
- Vi vil ha flere lærere inn i skolen
- Vi vil ha en profittfri velferd
- Vi vil støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen
Det er valg til høsten. Vi kan sammen sørge for at de som sitter i
regjeringskontorene i dag ikke sitter der etter 11. september. Det er
opp til oss.
|
