NORD-ODAL SV

SIST OPPDATERT: 30. 04. 2020 13:23 | TIL HOVEDSIDEN

1. mai i koronaens tid

Lises tale

Kamerater! Gratulerer med dagen!

«1.mai er en samlingens dag. Millioner av arbeidere i alle land har i dag sine tanker og ønsker vendt i samme retning. I dag føler vi sterkere enn noen gang hvordan arbeiderne i alle land hører sammen og hvordan de må holde sammen hvis de vil kjempe fram sine krav. La denne dagen bli en samlingens dag. La oss se tilbake og la oss prøve og bli klar over hva slags krefter vi selv råder over og hvilke oppgaver som ligger foran oss.» Dette var innledningen til Axel Sømme i 1.maitalen som ble holdt på Kongsvinger i 1921. 99 år siden og vi vet hvilke utfordringer og kamper som måtte kjempes da i harde år i mellomkrigstida. Få uker senere ble det storstreik med voldsomme sammenstøt.

I dag er det 1.mai 2020, en førstemaimarkering vi alle kommer til å huske. Også nå er det dramatiske tider, men under helt andre omstendigheter. Fortsatt er dette en samlingens dag, og fellesskapet nå er kanskje viktigere enn noen gang. Likevel er det et spesielt fellesskap, som handler om tilhørighet og ikke fysisk nærvær. Vi er alle hver for oss og møtes ikke her på Skogvang som vi alltid gjør ellers.

I starten av mars hadde jeg mange bekymringer, og så for meg em krevende tid som lokalpolitiker og ordfører. I midten av mars var disse bekymringene bagateller. Nord-Odal, Norge og verden stod plutselig oppe i en ny virkelighet som handlet om liv og død, en usynlig trussel som gjorde at alt stoppet opp. Arrangementer ble avlyst, møter utsatt og brått ble det veldig stille.

Selv om det ble veldig stille har mange stått på som aldri før. Kommunen er en stor arbeidsplass i Nord-Odal og her har mange måttet strekke seg langt og omstille seg raskt. Helsearbeidere, renholdere, ansatte i barnehage og skoler, informasjonsarbeidere, kommunale ledere, kriseberedskap, brann- ja alle som arbeider i kommunal sektor. TAKK- takk for at dere har gjort og gjør det mulig å komme seg gjennom denne underlige tida.

Den nye hverdagen har påvirket oss alle.  Mange av oss har hatt, eller har fortsatt, barn og ungdom hjemme fra barnehage og skole. Mange har opplevd å plutselig bli permitterte fra jobbene sine på en brå og dramatisk måte. Bare i lille Nord-Odal er det mange permitteringer. Mange har mistet arbeidsplassen de har skapt selv. Det er på tide å ta fram et av de vakreste ordene i språket: Solidaritet.

Mange som har sine kjente og kjære på sykehjem eller institusjon, får ikke lov til å besøke de. Mange er oppriktig redde for egen eller andre næres liv og helse. Ungdommen vår har satt livet på pause. Russ ruller ikke, de må være hjemme. Tenåringer trener ikke sammen lenger. Hverdagslivet henger ikke sammen på samme måte som før. Vi er hjemme i husene våre og livet vårt er totalt annerledes.

Slik er det ikke bare i Nord-Odal og Norge. Hele verden er påvirket av dette. Den verdenen vi kjenner har stoppet opp og livet er annerledes. Det viser oss at verden er et og samme sted og at vi lever i fellesskap med andre land i verden og må ta vare på hverandre. Tragediene i flyktningeleirene, miljøproblemene, alt må vi ta et felles ansvar for. Utfordringene i Norge er store, men det gir oss ikke anledning til å slutte å hjelpe andre. Solidaritet går over landegrenser.
 
Vi må fortsatt strekke oss litt lenger enn vi ellers. Vi må passe på at vi overholder smittevernregler og passe på hverandre. Vi må se og bry oss om alle som sliter i denne merkelige tiden, enten det er på grunn av frykt for arbeidet, økonomien eller helsa. 1.mai handler om solidaritet, det handler om å løfte i flokk og det handler om fellesskap. Vår tid har endret seg og arbeiderbevegelsens oppgave blir nå å bygge opp landet vårt igjen. Vi må finne de gode politiske løsningene som vil gi arbeidsledige jobbene tilbake og skape nye arbeidsplasser. Vi må gi alle trygghet i hverdagen, og vi må bygge opp et samfunn som gir alle mulighet for god helse. Vi må bli klar over hva vi selv råder over og hvilke utfordringer vi har, sammen skal Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen skape en trygg framtid.

Ordene som ble sagt på 1.mai på Kongsvinger i 1921 gjelder like mye i dag 99 år etter: 1.mai er en samlingens dag, og sterkere enn noen gang føler vi hvordan arbeidere i hele verden hører sammen. Da passer det å avslutte med diktet «Tung tids tale» av Halldis Moren Vesaas:

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!

Gode venner – hold hodet kaldt og hjertet varmt, vask hendene og la oss alle klappe for fellesskapet. Selv om vi klapper hver for oss, klapper vi også sammen, og vi skal også gå videre sammen.