Vindkraft – en del av norsk kraftkultur? Med denne problemstillingen innledet Ådne Naper sitt innlegg på medlemsmøtet som Nord-Odal SV arrangerte i Samling 20. oktober.

Styret i Nord-Odal SV ønsket å gi medlemmene saklig og nøktern informasjon om vindkraft generelt og presentere fakta om vindkraftutbyggingen i bygda spesielt. I tillegg til Naper var daglig leder i Odal Vindkraftverk, Emil Orderud, og ordfører Lise Selnes invitert.
 
Gunnar Nygård innledet møtet med en orientering om SVs initiativ til en felles vindkraftuttalelse fra gruppelederne for SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre. Hensikten var å dempe konfliktnivået og oppnå en konstruktiv dialog med motstanderne med utgangspunkt i at utbyggingen ikke kan ikke stoppes, og at vi nå må vise fornuft og samarbeide til bygdas beste uavhengig av standpunkt for eller mot vindkraft.
 
Engasjert deltaker i vindkraftdebatten
Ådne Naper er hovedutvalgsleder for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark fylkeskommune for SV. Han er kjent som en kunnskapsrik og nyansert deltaker i vindkraftdebatten på nasjonalt plan.

Naper ga først en grundig orientering om norsk kraftproduksjon fra de første vannturbinene ble satt i drift for over 100 år siden og fram til i dag, når Odal Vindkraftverk er under bygging.
 
Klimagassutslippene skal halveres innen 2030 og nulles ut innen 2050. Fossil energi skal fases ut samtidig som behovet for kraft øker. Naper la fram tall som viser at potensialet for mer vannkraft på langt nær vil oppfylle behovet. Mange håper at havvind vil bli det store satsingsområdet for kraftproduksjon, men han mente at ny teknologi tar lang tid å utvikle og at havvind trolig er lite aktuelt før tidligst rundt 2030.
 
Kompensasjon for lokale ulemper
Naper la vekt på at verdiene som skapes ut av fellesskapets ressurser, skal tilfalle fellesskapet. En anstendig andel av verdiskapingen skal bli igjen der verdiene skapes og naturinngrepene skjer.
 
– Vi trenger et regelverk som skåner natur og fremmer folk, sa han og viste til debatten om skattleggingen av vindkraften, der kommunene nå krever en større og mer forutsigbar kompensasjon for ulempene som utbygging påfører lokalmiljøene.
 
Naper innrømmet at vindkraft krever store naturinngrep, og at presset på artsmangfoldet er stort. Han nevnte at utbygging av blant annet store hyttefelt også må underlegges de samme strenge kravene som det nå stilles til vindkraft.
 
Vannkraft kontra vindkraft
Det gjenstående potensialet i ikke-utbygd vannkraft er på rundt 24 twh. Da vil i så fall alt av vassdrag være regulert, og alt av vann lagt i rør – med unntak av de områdene som er helt eksplisitt vernet. Bare å realisere dette potensialet krever store investeringer og utbygginger, og er ikke helt uten naturinngrep heller. Potensialet i oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft er kanskje på inntil 6 twh.

– Skal Norge bli utslippsfritt, trenger vi ytterligere 80 twh fornybar energi. Da må vi også ha vindkraft på land.

Napers konklusjon var klar: Vi trenger vindkraft også når vi utnytter alt potensiale som ligger i videre utbygging av vannkraft. 

Orienterte om utbyggingen
Leder i Odal Vindkraftverk, Emil Orderud (bildet) ga oss bakgrunnen for utbyggingen helt fra E.ON lanserte de første planene tilbake i 2011-2012. Deretter presenterte han fakta om det igangsatte arbeidet og tilbakeviste mye av feilinformasjonen som har kommet fram i media og ute blant folk i bygda de siste månedene.

Den første turbinen skal etter planen være klar til drift om et snaut år. Orderud bekreftet at Nord-Odal kommune vil få årlige inntekter på ca. 14 millioner kroner når anleggene på Songkjølen og Engerfjellet er i full drift; det meste fra eiendomsskatt.

    Les mer om Odal Vindkraftverk
 
– Tillit til Akershus Energi
Ordfører Lise Selnes avsluttet møtet med å gi et tilbakeblikk på den kommunale saksbehandlingen og vedtakene som er gjort fram til arbeidene startet i vår, med Akershus Energi som utbygger.
 
– Jeg har tillit til Akerhus Energi og er glad for at det ble et nærmest lokalt selskap som har tatt over ansvaret. Jeg heier på norsk eierskap av vindkraft, sa ordføreren, som sjøl stemte mot da saken var oppe til avgjørelse i kommunestyret i 2016.
 
Hun kom inn på den sterke kritikken mot prosjektet, og ikke minst den til tider stygge ordbruken på sosiale medier og trakasseringen av ikke bare lokalpolitikere – ordføreren inkludert – men også ansatte i bedrifter som har tatt oppdrag for utbyggeren. Hun tok også sterk avstand fra hærverk og sabotasje som har funnet sted i anleggsområdet.

Ordføreren håpet at bygdefolket nå kunne se framover og sammen bidra til at utbyggingen i størst mulig grad blir til gagn for bygda.