Kamerater!
 
Gratulerer med dagen!
Gratulerer med vår felles kamp- og festdag!

Det er noe vakkert i det at vi kaller 1. mai både for en kampdag og for en festdag. Det handler om det mest grunnleggende med vår bevegelse. Om fellesskapet. Om solidaritet. For fest og kamp er begge avhengige av fellesskap.
 
Du kan slåss alene, men de store seirene vinner du ikke. De vinnes sammen med andre. Du kan feire alene, men det er ingen fest. Feste gjør vi også sammen med andre. Denne annerkjennelsen, at vi trenger hverandre, er det som har skapt vårt samfunn og vår bevegelse.
 
Dette er også kjernen i Norsk Folkehjelps arbeid. Solidaritet. Fellesskap. Slagordet for 1. maiaksjonen er «Folk forandrer verden». Og hvis noen skulle være i tvil: Se dere rundt. Overalt i vårt samfunn ser vi bevis for at nettopp folk forandrer verden. Fra samfunnshus til velferdsstat og skattesystemer. Det er kjempa fram gjennom at vanlige folk organiserte seg og bestemte seg for å forandre sin verden.
Og dette er viktig. Folk forandra verden. Sammen. Gjennom å organisere seg. Alene var vi svake. Sammen er vi sterke. Og det er derfor retten til å organisere seg, til å slippe å stå alene, er så viktig.
 
Man trenger heller ikke se seg så mye rundt for å se at «Folk forandrer verden» ikke bare er en beskrivelse av noe som har skjedd. Det er det som skjer hver eneste dag. Og «Folk forandrer verden» er et kamprop om noe som bør skje. Som må skje. For, mine venner, verden er ikke rettferdig.
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon. De som danna Folkehjelpa i 1939 innså to ting: Verden er urettferdig, og de som kjemper for rettferdighet må stå sammen.
 
Vi ser på verden og ser at vi ikke kan stoppe all urettferdighet. Det må folk gjøre selv. Men, gode venner, det har heller aldri vært poenget. Norsk Folkehjelps formål er ikke å forandre verden for andre. Folk må selv ta opp kampen – der de lever sine liv. MEN vi skal stå sammen med dem som jobber for en mer rettferdig verden. De skal få den støtte vi kan gi dem, og enda viktigere: De skal vite at de ikke er alene.
 
Det er dette som gjør solidaritet så populært i festtaler. At vi står sammen for en bedre verden er noe å feire! Jeg ønsker flere festtaler som handler om solidaritet. Men… For det er et viktig men. Solidaritet kan ikke først og fremst være noe man snakker om. Det må være noe man gjør. Det er i hverdagen, ikke på fest, man viser solidaritet. Vårt slagord er «solidarity in action» - «solidaritet i praksis». For det er gjennom praktisk handling solidaritet forandrer verden.
 
Folk forandrer verden! Men de som jobber for å forandre verden blir ofte møtt av de som ikke ønsker at verden skal forandres. De som allerede har makt, rikdom og innflytelse. Makt, rikdom og innflytelse de bruker for å skaffe seg mer av det samme.
 
Mot dette står solidariteten. Mange av de som virkelig trenger forandring har ikke annen makt enn den de henter i fellesskapet. Det er disse som er oftest er utsatt for overgrep og urettferdighet. Det er disse dere støtter hvis dere blir medlem i Norsk Folkehjelp eller hvis dere, når dere støttet årets 1. maiaksjon. Fordi solidaritet er mer enn taler og fordi alle som kjemper for en mer rettferdig verden, renger å vite at de ikke står alene.
 
Solidaritet kan ikke bare være en festhandling, reservert for de store taler og anledninger. Solidaritet må være en hverdagshandling. En måte å tenke på og en måte å jobbe på. Dette handler ikke om snillisme, men om verdighet! Det handler om å skape et bedre samfunn i Palestina, Afghanistan, Sudan, Colombia, i Nord-Odal og her på Skoga. Det handler om å skape en bedre verden. Sammen!