Kjære alle sammen.
Gratulerer med dagen!
 
Det er en stor glede for meg å komme hit til Trautskogen, eller Trøftskogen som det het i min morfars tid. Han kom herfra og døde året etter krigen da mamma var 10 år. Selv må jeg med skam innrømme at jeg faktisk ikke har vært her før. Det er veldig vakkert her, og godt å kjenne på at jeg har røtter fra dette fine stedet.
 
1.mai er en viktig dag – en betydningsfull dag for mennesker over hele verden. Martin Tranmæl sa en gang at arbeiderbevegelsen i Norge må «ha beina plantet på norsk jord, men blikket vendt utover.» Det kan være er et godt motto for 1.mai.
 
Denne dagen har alltid hatt en spesiell betydning i mitt liv – som en høytidsdag, en festdag og en demonstrasjonsdag - helt fra da jeg som lita jente stakk handa inn i pappas store neve og sammen med mamma gikk i Samorgtoget i Oslo. Samfunnsengasjementet mitt handler først og fremst om å jobbe for verdier. Verdier som rettferdighet – trygghet – frihet - likeverd og solidaritet. Disse verdiene finner jeg igjen som viktige byggesteiner i SVs politikk.
 
SV vil bygge samfunnet på felles og ufravikelige verdier som demokrati, likestilling, barns rettigheter, antirasisme, menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettferdig fordeling.
 
1.mai er en dag for å vende blikket utover og for å vise solidaritet. Når vi ser ut over egen landegrense, møter vi den verste økonomiske krisen i Europa på flere tiår. Over 26 millioner mennesker i EU står nå uten arbeid, mer enn hver 10. arbeider. I land som Spania og Hellas er mer enn annen hver ungdom uten jobb.
En hel generasjon av unge, ressurssterke mennesker ser mot framtida uten håp. Med håpløshet, kommer mulighetene for de som ønsker å spre frykt og hat.  I flere europeiske land ser vi fascistiske og høyreekstreme tendenser, og i Hellas har et nynazistisk parti fått plass i parlamentet. Innvandrere kastes ut av sykehus og angripes på åpen gate.
 
Krisen i Europa er menneskeskapt, og ikke en nødvendighet. Den er et resultat av høyrepolitikk og markedsliberalisme. Norges vei må være en annen; vi må bekjempe forskjeller og ha sosial og økonomisk likhet som et ideal.  Likhet gir likeverd og frihet. Markedsmakt gir ulikhet og ufrihet.  
 
Tida da klimaendringene var et framtidsproblem er over. Klimaendringene skjer her og nå. I fjor var havisen på Arktis halvert i forhold til normalt nivå de siste tretti årene. For første gang har forskerne påvist sammenhengen mellom klimaendringer og mer ekstremvær.
 
Skal vi hindre villere, våtere og farligere vær og globale klimaforandringer som fremfor alt rammer de fattigste, må Norge og verden omstilles. Å kutte norske klimautslipp er vårt ansvar, men det er også en stor mulighet: Morgendagens arbeidsplasser må leve opp til helt andre klimakrav enn i dag, og de arbeidsplassene kan vi skape sammen.
 
SV mener at de unike og sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må forbli oljefrie. Av hensyn til de lokale arbeidsplassene i fiskeri og reiseliv, av hensyn til de uerstattelige naturverdiene og av hensyn til klimaet. SV har vunnet kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja to ganger. Vi har tenkt til å gjøre det igjen. 
 
SV går til valg for miljø og rettferdighet. De to verdiene henger nært sammen. Klimasaken er også et rettferdighetsspørsmål. Det er de aller fattigste i verden som rammes hardest av klimaendringene. Vi skal vise solidaritet med dem og da må vi få ned utslippene.  En rettferdig fordeling av godene og ivaretakelse av miljø og klima sikrer framtida også for dem som kommer etter oss. 
 
Med SV i regjering har vi oppnådd at Norge nå gir 1 krone av
hver 100 lapp vi tjener til internasjonal solidaritet. Frp mener vi bruker for mye penger på utviklingshjelp og vil kutte over 7 milliarder. Høyresida vil kutte i støtten til verdens fattige for å få råd til sine løfter om skattelette til de rikeste. Derfor må høyresida holdes langt unna utviklingspolitikken.
 
Økonomen Kalle Moene fortalte tidligere i år at ulikhetene i verden i moderne tid trolig aldri har vært på et høyere nivå enn nå. For mer enn to tredjedeler av jordas befolkning har ulikhetene økt siden 1980. SV vil redusere forskjellene i verden, og mener den beste måten å få til dette på er ved at Norge fører en selvstendig internasjonal politikk for solidaritet, samarbeid, menneskerettigheter og fred.
 
Kampen for arbeid til alle, for faste stillinger og for muligheten til å kombinere arbeid og familie, er en av vår tids store likestillingskamper. Vi skal være stolte av kvinners arbeidsdeltakelse. Vår velferd og velstand er bygd på at kvinner deltar i arbeidsliv og samfunnsliv, og kvinners deltakelse er en viktig kilde til Norges rikdom. Til tross for høy sysselsetting og god økonomisk vekst, er det fremdeles et stort antall kvinner som ufrivillig jobber deltid. Deltidsfella hindrer likestilling.  For å fremme likelønn og kvinners økonomiske selvstendighet er SV klare på at vi vil lovfeste retten til heltid.
Vi sier nei til privatisering av offentlige tjenester. Vi mener det er uhørt at kvinner som har jobbet hele sitt liv på en omsorgsinstitusjon plutselig skal få ny arbeidsgiver og dårligere pensjonsbetingelser, selv om de gjør nøyaktig den samme jobben.
Vi sier ja til et inkluderende og trygt arbeidsliv med en sterk fagbevegelse.
 
Vi ser stadig eksempler på at arbeidstakere utnyttes, i en rekke bransjer. Når folk er i nød, er de også enklest å utnytte. Kan de ikke norsk, er de sårbare. Er de i tillegg uorganiserte og uten kunnskap om lover og regler, er de et lett bytte. Dermed presses lønningene og rettighetene for resten av arbeidstakerne også. Den norske modellen er under press. SV sier nei til sosial dumping.
 
Trygghet handler blant annet om å ha et sted å bo. I dagens Norge har bolig utviklet seg til å bli et klassespørsmål. Siden 1990-tallet har boligprisene eksplodert. Nå er det knapt mulig for ungdom å skaffe seg sitt eget hjem uten å være avhengige av foreldrenes lommebok. Samtidig vokser befolkningen. Den 19. mars i år passerte Norge 5 millioner innbyggere og vi vil trolig runde 6 millioner allerede rundt 2030.
Det er en enorm oppgave å sikre velferd og infrastruktur for én million nye innbyggere. 40.000 nye boliger må bygges hvert eneste år hvis alle mennesker i Norge skal sikres et sted å bo. En så stor oppgave kan ikke overlates til markedet alene.
 
Vi skal lære av historien, og sørge for at vi også planlegger gode bomiljøer. Med grønne lunger, lys, lekeapparater og sykkelveier. Med plass til ulike folk i ulike aldre med ulike lommebøker og ulike drømmer. Med en Nasjonal boligplan vil SV iverksette en boligdugnad der både staten og kommunene bidrar. Det offentlige bør inn å sørge for at det bygges boliger for folk – ikke for fortjeneste. Derfor går SV til valg for en ny boligpolitikk – for fellesskapet.
 
SV er et feministisk parti. SV arbeider for likestilling, likeverd og frihet for alle mennesker, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, klasse, alder, seksuell orientering og funksjonsevne. Likestilling og frihet er en individuell rett som hver og en av oss har. Vi har alle rett til å kunne delta i samfunnet på like vilkår og samme rett til å bli behandlet med respekt.
 
Den viktigste veksten i samfunnet er oppveksten. Vi må satse mer på forebygging slik at vi ikke trenger å bruke så mye på reparasjon. Tidlig innsats betyr mest for resultatene. Tett oppfølging av barna fra de er små gir mulighet til å lykkes for flest. En god barndom varer hele livet – og i generasjoner.
 
SV jobber for å sikre at det skal legges til rette for godt samarbeid mellom barnevern, barnehage, skole, helsetjenester og andre lokale instanser som har med barna å gjøre.
 
For SV har kampen for et stadig bedre barnevern lenge vært en viktig kamp. Ikke bare gjennom å arbeide for mer penger eller flere ansatte, men ved å løfte viktigheten av barnevernet inn i både samfunnsdebatten og den politiske debatten. Vi må arbeide for å skape en bevissthet rundt at de utsatte barnas situasjon er vårt alles ansvar.
Ved å prioritere barnevernet har SV fått gjennomslag for mye viktig på barnevernsfeltet i regjering. Mye har endret seg de siste tiårene i synet på barn. Vi ser en utvikling hvor barn nå i større grad blir behandlet som individer med egne rettigheter som må beskyttes. Det er viktig å høre hva barna selv mener og tenker. Barn er folk, som jeg pleier å si!
 
SV arbeider for en rausere asylpolitikk, spesielt for barn. Vi vet at barn ikke kan stilles til ansvar for voksnes valg, men de må like fullt ta konsekvensene. Barns liv settes på vent så lenge de verken returneres eller får bosette seg i en kommune.
Vi vil ha en rettferdig, rettsikker og human asylpolitikk som legger FNs anbefalinger til grunn. SV går til valg på en mykere linje overfor asylbarna, både de som kommer med og uten foreldre.
 
Syv år med SVs skolepolitikk har gitt resultater. Norske elever har blitt bedre i både lesing og matematikk. Mange flere ønsker å bli lærere. Det er bra, for et av våre viktigste valgløfter er å få på plass flere gode lærere i norsk skole.
 
Vår visjon er en førsteklasses offentlig skole som utjevner sosiale forskjeller, og gir alle like muligheter til å realisere seg selv. Som viser respekt for ulike måter å lære på, og som setter hvert enkelt barn i stand til å bli voksne med makt over egne liv og mulighet til å påvirke samfunnet rundt seg. SV vil styrke innsatsen i grunnskolen, med flere lærere – og med en mer praktisk og variert skoledag. Hjernen er ikke alene. Skolebarn er barn av kjøtt og blod. Som puster, spiser, har maur i rumpa, og vil røre seg og lære med både hode og hender. SV vil ha fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen og vi vil ha sunn skolemat og leksehjelp for alle. Derfor er SVs forslag for en mer variert og helhetlig skoledag en kunnskapsreform.
 
Klassesamfunnet gjenskapes, i generasjon etter generasjon, hvis vi ikke klarer å dele på kunnskapen. Vi som vil ha et Norge med små forskjeller, må starte med å sikre barna gode oppvekstvilkår. Vi som vil at ulike mennesker skal ha like muligheter, må sørge for at barn opplever skolen som trygg, krevende og interessant. Vi som er opptatt av å sikre at alle ungdommer fullfører videregående skole, må styrke lærernes mulighet til å gi alle elevene sine tilpassa opplæring.
 
Det er ny kunnskap som skal sikre grunnlaget for velferd og velstand i framtidas Norge. Nesten uansett hva slags spørsmål du stiller, er kunnskap en viktig del av svaret.
 
Gjennom mer enn sju år i regjering har vi fått til store samfunnsendringer. I stedet for skattelettelser til de som har mest fra før, har vi brukt pengene på helse, omsorg, skoler og barnehager til alle. Mens Europa opplever en alvorlig økonomisk krise, har Norge lav arbeidsløshet og en trygg økonomi. Reduserte forskjeller, retten til barnehageplass, gratis læremidler i videregående skole, pappaperm, styrking av barns rettigheter og av bistandsbudsjettet og felles ekteskapslov er saker som SV hadde jobba med i årevis før vi kom i regjering – og som nå er virkelighet.
 
«Noen må bli rike for at alle skal få mer», hevdes det. Men det utsagnet er et bedrag. Det er gjennom å sikre en jevn fordeling at vi legger best til rette for verdiskapning. Når andre sier «skape for å dele», skal vi fullføre setningen og si «dele for å skape». Dette er to sider av samme sak.
 
1. mai er vår merkedag. Det er en dag for å markere kamper vi har vunnet, og mobilisere til nye. Vi vet at ingenting kommer av seg selv. Mye av det vi tar for gitt i dag, var omstridt, radikalt, kanskje virkelighetsfjernt da det først ble diskutert. I år feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. I dag er det heldigvis en selvfølge. Men ingenting kommer av ingenting, og ingen ting skal tas for gitt. Vi skal være stolte av det vi har fått til. Men det må voktes og pleies.
 
Valget til høsten handler om det er SV eller FrP som skal ha en hånd på rattet i den norske regjeringen. Vi kommer til å merke forskjellen på om Kristin Halvorsen får fortsette å satse på den offentlige fellesskolen eller om det blir Siv Jensen og Kristin Clemet som får bruke flertallsmakt til å privatisere og skape A- og B-skoler. 
Folk kommer til å merke forskjellen på om det er Inga Marte Thorkildsen som får fortsette å stå opp for kvinner og barns rettigheter, fortsette å løfte barnevernet, eller om det blir FrPs likestillingsprogram som gjennomføres, med fjerning av pappapermen, svekkelse i likestillingsloven og full konkurranse på lønn og pensjon i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.
 
Dypest sett handler dette om veivalg: mellom de som fortsetter å tro på marked, privatisering og større forskjeller, og oss som vil styrke solidariteten, de like mulighetene og fellesskapet.
 
Står vi sammen, vinner vi på ny!